European State Of The Climate 2025: Rekord hetebølger fra Middelhavet til Arktis, mens isbreer krymper og snødekket avtar

Rask oppvarming i Europa reduserer snø- og isdekke, mens farlig høye lufttemperaturer, tørke, hetebølger og rekordhøye havtemperaturer påvirker regioner fra Arktis til Middelhavet. Europa, sammen med mange andre regioner på kloden, er utsatt for økende påvirkninger – fra rekordhøye hetebølger på land og til havs, til ødeleggende skogbranner og vedvarende tap av biologisk mangfold – med konsekvenser for samfunn og økosystemer over hele Europa.

Funnene blir offentliggjort i dag i rapporten European State of the Climate (ESOTC) 2025, produsert av European Centre forMiddels-værmeldinger(ECMWF), som implementerer Copernicus Climate Change Service, og Verdens meteorologiske organisasjon (WMO). Rapporten samler arbeidet til rundt 100 vitenskapelige bidragsytere og gir en omfattende oversikt over sentrale endringer i klimaindikatorer for verdens raskest oppvarmende kontinent, inkludert kalde miljøer, marine økosystemer, elver og innsjøer, skogbrannfare og mer. Et bredt spekter av grafikk og grafikk som fremhever viktige funn fra dataene blir gjort tilgjengelig.

(Venstre) Kumulativ bremasseendring (Gt) for europeiske breregioner fra 1976 til 2025. Gt=gigatonn=1 milliarder tonn. Data: WGMS. Kreditt: WGMS/C3S/ECMWF. (Høyre) Grønlandsisens strømningshastighet for det hydrologiske året 2025. Data: IMBIE, ENVEO.

ENVEO/C3S/ECMWF

Rapporter nøkkelfunn

Minst 95 % av Europa opplevde over-gjennomsnittlig årlig temperatur i 2025.

En rekord tre-ukers hetebølge påvirket det sub-arktiske Fennoskandia, med temperaturer nær og innenfor polarsirkelen over 30 grader.

Isbreer i alle europeiske regioner opplevde et netto massetap, og Island registrerte sitt nest-største bretap noensinne; snødekket var 31 % under gjennomsnittet; Grønlandsisen mistet 139 gigatonn (139 milliarder tonn) is.

Den årlige havoverflatetemperaturen for den europeiske regionen var den høyeste som er registrert, og 86 % av regionen opplevde minst "sterke" marine hetebølger.

Skogbranner brant rundt 1 034 550 hektar, det største området som er registrert.

Elvestrømmene var under gjennomsnittet i 11 måneder av året over hele Europa, og 70 % av elvene så under-gjennomsnittlig årlig vannføring.

Stormer og flom påvirket tusenvis over hele Europa, selv om ekstrem nedbør og flom var mindre utbredt enn de siste årene.

Fornybar energi leverte nesten halvparten (46,4 %) av Europas elektrisitet i 2025, med solenergi som nådde en ny bidragsrekord på 12,5 %.

Biologisk mangfold er avgjørende for en bærekraftig fremtid, men klimaendringer er en viktig årsak til forringelsen. Klimaendringer og biologisk mangfold henger sterkt sammen innenfor europeisk politikk og rammer.

(Venstre) Anomalier og ekstremer i årlig overflatelufttemperatur i 2025. De ekstreme kategoriene ('kuleste' og 'varmeste') er basert på rangeringer for 1979–2025. De andre kategoriene beskriver hvordan temperaturene er i forhold til fordelingen i referanseperioden 1991–2020. 'Mye kjøligere/varmere enn gjennomsnittet' – kjøligere/varmere enn 90 % av temperaturene; 'kjøligere/varmere enn gjennomsnittet' – enn 66 % av temperaturene; 'nær gjennomsnittet' – innenfor de midterste 33 %. (Høyre) Visuell representasjon av anomalier i gjennomsnittstemperatur over hele kloden, for hvert kontinent basert på IPCC-regionene og Arktis. Lineære trender er indikert for de siste tretti årene (1996–2025) for kloden, Europa og Arktis. Data: ERA5.

C3S/ECMWF

Florian Pappenberger, direktør-General for European Centre for Medium{1}}Range Weather Forecasts, sa: "Europa er det raskeste-oppvarmingskontinentet, og påvirkningene er allerede alvorlige. Nesten hele regionen har sett over-gjennomsnittlige årlige temperaturer. I 2025 registrerte sub-arktiske Norge, Sverige og Finland sin verste hetebølge som er registrert med 21 dager i strekk og temperaturer som overstiger polarsirkelen 205 grader. innsikt for å støtte politiske beslutninger og hjelpe publikum bedre å forstå det endrede klimaet vi lever i».

Celeste Saulo, {{0}generalsekretær i Verdens meteorologiske organisasjon, sa: "WMO State of the Climate har avslørt ubalansen i energi på planeten vår, og European State of the Climate produsert i fellesskap av WMO og ECMWF reflekterer virkningene for Europa. Vår felles innsats for å produsere ESOTC reflekterer hvordan klimaendringer påvirker biologisk mangfold og de dristige initiativene tatt av europeiske beslutningstakere for å beskytte og gjenopprette det."

Raske endringer påvirker Europas kaldere strøk

Rapporten viser en vedvarende trend med rask oppvarming i Europas kaldeste regioner – inkludert i Arktis og Alpene, hvor snø og is spiller en avgjørende rolle for å bremse klimaendringene ved å reflektere sollys tilbake til verdensrommet (albedoeffekten).

Minst 95 % av Europa opplevde over-gjennomsnittlig årlige temperaturer i 2025, mens området i Europa som opplever vinterdager med minusgrader, krymper. Sub-Arctic Fennoscandia opplevde sin lengste hetebølge som er registrert i juli, som strekker seg over tre uker. I løpet av den perioden nådde og oversteg temperaturene nær og innenfor polarsirkelen 30 grader, og nådde en topp på 34,9 grader i Frosta, Norge. I mellomtiden så Europa som helhet et rekordlavt antall kalde stressdager, med 90 % av kontinentet som opplevde færre dager enn gjennomsnittet med minst "sterkt" kuldestress. Minimumstemperaturene holdt seg over gjennomsnittet det meste av året.

Området i Europa som opplevde minst 14 påfølgende (venstre) 'frostdager' og (høyre) 'isdager' i 2025 (mørkeblått) sammenlignet med 1991–2020-gjennomsnittet (middels blått) og 1961–1990-gjennomsnittet (lyseblått). En frostdag er definert som en dag med en minimumstemperatur på 0 grader eller lavere, og en isdag er en dag hvor maksimumstemperaturen holder seg på 0 grader eller lavere. Data: E-OBS.

KNMI/C3S/ECMWF

Over-gjennomsnittlig temperatur og under-gjennomsnittlig nedbør førte til betydelig tap av snø- og isdekke. I mars 2025 var det snødekte-området i Europa omtrent 1,32 millioner kvadratkilometer (31 %) under gjennomsnittet – tilsvarende det samlede området av Frankrike, Italia, Tyskland, Sveits og Østerrike. Dette markerte den tredje laveste snøutbredelsen siden registreringene startet i 1983. Isbreer opplevde også et netto massetap, med Island som registrerte sitt nest-største bremassetap som er registrert. I tillegg mistet Grønlandsisen 139 gigatonn (139 milliarder tonn) is – rundt 1,5 ganger volumet lagret i alle isbreer i de europeiske alpene. Dette istapet bidrar til stigende globale havnivåer, med hver centimeterøkning som utsetter ytterligere 6 millioner mennesker for kystflom.

Samantha Burgess, strategisk leder for klima ved ECMWF, sa: "ESOTC 2025 tegner et skarpt bilde: tempoet i klimaendringene krever mer presserende tiltak. Med økende temperaturer, og utbredte skogbranner og tørke, er bevisene utvetydige; klimaendringer er ikke en fremtidig trussel, det er vår nåværende virkelighet. Når vi konfronterer innvirkningen på tap av biologisk mangfold, må vi sørge for å matche hastigheten på rene energitilpasninger på samme tid, samtidig som vi fortsetter med den rene energien. underbygge våre retningslinjer og beslutninger."

Registrer marin varme og havoppvarming

Det globale havet har absorbert omtrent 90 % av overskuddsvarmen forårsaket av menneskeskapte- klimagassutslipp. I 2025 opplevde den europeiske havregionen sin høyeste årlige havoverflatetemperatur som er registrert, og markerte det fjerde året på rad med rekordvarme. Denne langsiktige-trenden påvirker biologisk mangfold, arter og habitater negativt. Marine hetebølger kan også falle sammen med hetebølger over land – noe som bidrar til mer ekstreme temperaturer og fuktighet, inkludert over natten, noe som kan bremse folks restitusjon fra varmestress og forstyrre søvnen.

Marine hetebølger var utbredt i 2025, og påvirket 86 % av Europas havregion. De var også mer intense, med 36 % av regionen som opplevde "alvorlige" eller "ekstreme" forhold – den høyeste andelen som er registrert.

(Venstre) Prosentandel av området i WMO RA VI (Europa) havregionen som opplever marine hetebølgeforhold hvert år fra 1982 til 2025, vist for fire intensitetskategorier: 'moderat' (gul), 'sterk' (lys oransje), 'alvorlig' (mørk oransje) og 'ekstrem' (brun). For hvert år er prosentsatsen basert på den høyeste intensiteten oppnådd på hvert sted i regionen. (Høyre) Kart som viser den høyeste marine hetebølgekategorien opplevd på hvert sted i løpet av 2025. Marine hetebølger er definert i forhold til referanseperioden 1991–2020. Data: C3S Global hav- og havisoverflatetemperatur v1.0.

DMI/C3S/ECMWF

Hele Middelhavet har opplevd minst én dag med "sterke" marine hetebølgeforhold i hvert av de siste tre årene, og i 2025 var den årlige gjennomsnittlige havoverflatetemperaturen den nest høyeste som noen gang er observert. 'Alvorlige' marine hetebølgeforhold oppstod også i Norskehavet – som spenner over Nord-Europa og Arktis – sammenfallende med rekordvarmebølgen over det sub-arktiske Fennoskandia og fremhever den geografiske spredningen av havoppvarmingen over hele Europa.

Mauro Facchini, leder for Copernicus-enheten i EU-kommisjonen, sa: "The European State of the Climate 2025-rapporten demonstrerer nok en gang verdien av vår felles innsats for å ha et-europeisk jordobservasjonssystem i verdensklasse. Å opprettholde vår egen-state--kunst er pålitelige dataregistreringer av jordsystemet vårt avgjørende for å ta informerte politiske beslutninger i vårt raskt skiftende klima, vårt suverent skiftende klima er pvo. miljø, matsystemer, sikkerhet og økonomi."

Klimaforholdene legger press på Europas vann¨

Over hele Europa opplevde rundt 70 % av elvene under-gjennomsnittlig vannføring, mens det var et av de tre tørreste årene for jordfuktighet siden 1992. I mai ble rundt halvparten av Europa (53 %) påvirket av tørkeforhold. Disse mønstrene gjenspeiler en kombinasjon av faktorer, inkludert atmosfærisk sirkulasjon og nedbørvariabilitet, sammen med mer-klimatrender.

Dušan Chrenek, hovedrådgiver for digital grønn overgang ved DG Clima, sa: "Klimaendringssignalet forblir utvetydig over hele Europa, og European State of the Climate 2025-rapporten er en sterk påminnelse om at vi må opprettholde og akselerere både tilpasnings- og reduksjonsinnsats. Denne utgaven gir overbevisende bevis på de dyptgripende virkningene av klimaendringer på intensiteten av ekstremvær, biologisk mangfold og økonomi, samtidig som dens strategiske ambisjoner styrker Europas evne til å observere jorden. banebrytende-teknologi."

Økende temperaturer og økende skogbranner

Over hele Europa var det i 2025 utbredt varme forhold – med over-gjennomsnittstemperaturer registrert over minst 95 % av kontinentet. Hetebølger påvirket store deler av Europa, fra Middelhavet til Arktis, inkludert Europas nest mest alvorlige hetebølge som er registrert og sub-Fennoskandias lengste og mest alvorlige hetebølge i juli. Store deler av Europa opplevde også flere dager enn gjennomsnittet med i det minste "sterkt" varmestress, med det sørlige og østlige Spania registrert opptil 50 flere dager enn gjennomsnittet med temperaturer over 32ºC som-føles.

Hetebølger i sub-arktisk Fennoskandia siden 1950. Sirkelstørrelsen er proporsjonal med området som er påvirket av den tilsvarende hendelsen. De 10 mest alvorlige hetebølgene er indikert med mørkere farger og grått indikerer de med en alvorlighetsgrad under 10. Sub-Arctic Fennoscandia er her definert som fastlands-Norge, Sverige og Finland nord for 60 grader N (60 grader –72 grader N, 4 grader –32 grader E). Alvorlighetsgrad er basert på en kombinasjon av gjennomsnittlig temperaturanomali i forhold til referanseperioden 1961–1990, varigheten og det berørte området. Data: E-OBS, SYNOP.

DWD/C3S/ECMWF

Varme og tørre forhold bidro til rekordbrannaktivitet over hele Europa. Totalt brant et rekordområde på rundt 1 034 000 hektar over hele Europa – et område større enn Kypros – med utslipp av skogbrann som nådde de høyeste nivåene som er registrert. Spania ble spesielt hardt rammet og sto for rundt halvparten av utslippene. Ved siden av Spania registrerte Kypros, Storbritannia, Nederland og Tyskland sine høyeste utslipp av skogbrann som er registrert. Skogbranner utgjør også en betydelig risiko for det biologiske mangfoldet, og skogbranner i torvmark kan frigjøre store lagre av karbon, noe som ytterligere forsterker klimaendringene. EU-kommisjonen har identifisert økende skogbrannrisiko som en nøkkelprioritet, ettersom anslag fra det mellomstatlige panelet for klimaendringers sjette vurderingsrapport viser at trusler om skogbrann sannsynligvis vil øke i alle regioner i Europa.

Klimapåvirkninger påvirker i økende grad det biologiske mangfoldet

Tallrike ekstreme hendelser i 2025 – inkludert tørke, skogbranner og land- og marine hetebølger – påvirket biologisk mangfold i marine og terrestriske økosystemer. I tillegg er naturen under økt stress på grunn av krympende og skiftende habitater, forstyrrelse av sesongmønstre på grunn av varmere temperaturer og endringer i nedbør. Rapporten skisserer konkrete eksempler på klimaendringers innvirkning på sensitive økosystemer, slik som virkningene av marine hetebølger på strandenger i Middelhavet og torvmarksbranner. Miljøstyring i Europa har i økende grad anerkjent de nære koblingene mellom klima og biologisk mangfold, med koordinerte «natur-klima»-tilnærminger designet for å styrke økosystemets motstandskraft.

Den europeiske union har forpliktet seg til juridisk bindende mål for å gjenopprette økosystemer i stor skala, inkludert minst 20 % av land- og havområdene innen 2030 og alle økosystemer som trenger innen 2050. Dette arbeidet er også underbygget av den europeiske grønne avtalen og EUs klimalov, som integrerer beskyttelse av biologisk mangfold i bredere klimastrategier. I tillegg blir naturbaserte-løsninger som å gjenopprette strandenger anerkjent for sin rolle i å støtte biologisk mangfold, lagre karbon og styrke kystens motstandskraft. Selv om disse trinnene representerer viktige tiltak, må fremskritt i Europa akselerere for å gjøre mer, og gjøre det bedre, for å beskytte naturen og det biologiske mangfoldet.