Stigende land- og havtemperaturer, villere vannsyklus, isbreenes retrett rammet Latin-Amerika og Karibia

Langs Atlanterhavet-vendt mot kyster stiger havnivået raskere enn det globale gjennomsnittet i deler av det tropiske Atlanterhavet og Karibia. Fortsatt forsuring og oppvarming av havet forsterker risikoen for marine økosystemer og fiskerier, ifølge WMO State of the Climate i Latin-Amerika og Karibia i 2025.

«Tegnene på et klima i endring er umiskjennelige over hele Latin-Amerika og Karibia, fra akselererende isbrestap og stigende havnivåer til raskt intensiverende tropiske sykloner, ekstrem varme, flom og tørke,» sa WMOs generalsekretær-Celeste Saulo.

"Denne rapporten viser at mens risikoen øker, så er det også vår kapasitet til å forutse og handle for å redde liv og beskytte livsgrunnlag," sa hun.

Dette ble eksemplifisert av orkanen Melissa i oktober 2025 -, den første kategori 5-orkanen som ble registrert på Jamaica. Det førte til 45 dødsfall og økonomiske tap på omtrent 8,8 milliarder amerikanske dollar, mer enn 41 % av BNP. Selv om Melissa ikke hadde noen historisk presedens, brukte jamaicanske myndigheter risikomodellering av høy-kvalitet for å informere om forhåndsfinansiering og katastrofeberedskap som begrenset den menneskelige avgiften og hjalp øya med å takle det.

En annen stor risiko er ekstrem varme, som utgjør en økende folkehelsebelastning. I 2025 påvirket tilbakevendende og intense hetebølger – med temperaturer godt over 40 grader - store deler av Nord-, Sentral- og Sør-Amerika. Det er derfor et presserende behov for å bygge inn klimaintelligens i helseplanlegging og beredskap og å integrere meteorologiske tidlige varsler med folkehelseutløsere.

Mange land publiserer ikke rutinemessig-årsaksspesifikke varmedødelighetsdata. Det er anslått at det var ca. 13 000 varme-dødsfall som kan tilskrives årlig (gjennomsnitt i 17 land fra 2012–2021). Dette tyder på en betydelig undervurdering av varmerelatert dødelighet, og det er behov for forbedret rapportering, ifølge rapporten.

Den undersøker også hvordan agro-matsystemer utsettes for ekstreme vær- og klimasjokk, med samtidig innvirkning på landbruksproduksjon, levebrød på landsbygda, tilgang til mat og markedsfungering.

Klimatilstanden i Latin-Amerika og Karibia ble lansert ved Olacyr de Moraes Auditorium ved Landbruks- og husdyrdepartementet (MAPA), i Brasília, Brasil. Den gir autoritativ informasjon om viktige klimaindikatorer, påvirkninger og risikoer og om store regionale ekstremhendelser, inkludert tropiske sykloner, hetebølger, kraftig nedbør og tørke, og kalde bølger.

"Disse funnene er dypt bekymrende. Men de viser også hvorfor arbeidet vårt betyr noe. Klimainformasjon handler ikke bare om data. Det handler om mennesker," sa Celeste Saulo.

"Det handler om å beskytte lokalsamfunn mot flom, tørke, orkaner, hetebølger og andre farer. Det handler om bønder som planlegger avlingene sine, helsemyndigheter som forbereder seg på varme-relaterte risikoer, og kystsamfunn som planlegger for stigende hav," sa hun.

"The State of the Climate in Latin America and the Caribbean 2025 er ikke bare en vitenskapelig publikasjon. Det er en oppfordring til handling. Den oppfordrer oss til å styrke observasjoner, investere i tjenester, tette tidlige varslingshull og sikre at klimainformasjon når de som trenger det mest," sa Celeste Saulo.

Regionale landtemperaturtrender LAC 1901 - 2025

Temperaturer

Av de fire 30-årsperiodene som er vurdert i rapporten, viser perioden 1991–2025 den sterkeste oppvarmingstrenden siden datasett startet i 1900: om lag 0,26 grader per tiår i Sør-Amerika, og 0,25 grader per tiår i Mellom-Amerika og Karibia. Mexico opplevde den raskeste oppvarmingshastigheten, omtrent 0,34 grader per tiår fra 1991 til 2025.

Gjennomsnittlig årlig gjennomsnittlig overflatetemperatur i 2025 rangerte mellom den femte og åttende varmeste som er registrert.

Det var rekord-varme i hele regionen, inkludert 52,7 grader i Mexicali (Mexico) – en ny nasjonal rekord – og flere varmebølger over 40 grader –45 grader i hele Mellom-Amerika. Mange steder i Sør-Amerika registrerte også temperaturer over 40 grader, med 44 grader i Rio de Janeiro (Brasil) og 44,8 grader i Mariscal Estigarribia (Paraguay).

Nedbør

I løpet av de siste 50 årene eller så har nedbørsmengdene i Latin-Amerika og Karibia blitt mer ekstreme – svingende mellom tørke og flom og med lengre tørre perioder og mer intense våte hendelser.

Kraftige nedbørsmengder har økt i Mellom-Amerika og i det nordlige Sør-Amerika (for eksempel i Colombia, den bolivariske republikken Venezuela og utkanten av Amazonas). Sørøstlige Sør-Amerika (sørlige Brasil, Uruguay og Nord-Argentina) har også sett en økning i årlig nedbør, og hyppigere flom.

Sentral-Chile, nordøst i Brasil og noen områder i Mellom-Amerika og Karibia blir tørrere. Amazonas-regionen er et blandet bilde, med lengre tørre årstider, sterkere ekstreme våte-sesonger og økt tørkefrekvens i det sørlige og østlige Amazonas.

I 2025 utløste ekstrem nedbør og flom store humanitære konsekvenser, inkludert over 110 000 mennesker berørt i Peru og Ecuador (marsflommer), 83 dødsfall i Mexico (oktoberflommer) og omfattende jordskred og skader på infrastrukturen.

Juni 2025 var den mest regnfulle måneden noensinne registrert i Mexico. Til tross for dette, grep tørken nordlige og sentrale regioner i Mexico – dekker opptil 85 % av landet på topp og skapte en vannkrise for avlinger og reservoarer. Det var alvorlig vannmangel i Karibia og over 40 % nedbørsunderskudd i deler av Sør-Amerika, noe som bidro til landbrukstap og skogbrannrisiko.

Glacier retrett

Andesbreene utgjør et kritisk vanntårn for omtrent 90 millioner mennesker, og leverer ferskvann til husholdningsforbruk, vannkraft, landbruk og industri.

Nylige datasett for global bremassebalanse viser akselererende tap i det høye-fjellet sørlige Andesfjellene, samt tropiske isbreer i regioner med lav-breddegrad som Colombia og Ecuador.

Konvergensen av akselererende istap, økende vannetterspørsel og begrenset tilpasningskapasitet – spesielt blant landlige andinske samfunn – gjør fremtiden til Andesvanntårnet til en av de mest presserende vannsikkerhetsutfordringene i Latin-Amerika.

Glacier Mass Balance 2022-2025 / Observasjoner fra overvåkede isbreer i Colombia, Ecuador, Chile og Argentina

Hav

Latin-Amerika står for 8,8 % av verdens kystlinje. Havet absorberer overflødig varme og karbondioksid fra menneskelige aktiviteter. Den resulterende havforsuringen og oppvarmingen kombinert med deoksygenering påvirker marine økosystemer og korallrev, og skader fiskerier og lokale økonomier.

I 2025 fortsatte pH i overflaten å synke (forsuring), og nådde et rekordlavt nivå i store deler av Atlanterhavet og Stillehavet ved siden av regionen.

Ekstreme marine hetebølger skjedde i Mexicogulfen og Det karibiske hav, og i havområdet ved siden av Chile.

Langs Atlanterhavet-vendt mot kyster overstiger havnivåstigningen det globale gjennomsnittet i deler av det tropiske Atlanterhavet og Karibia.